mandag 14. oktober 2019

Noen ord fra valpekassen!

Hei alle sammen, Cala, melkefabrikken her.

Dagene går stort sett med til mating av småtassene mine. Glupske småtasser er de.
De vokser utrolig fort, de har lagt på seg mange ganger sin egen fødselsvekt allerede! Men det er jo egentlig ikke så rart siden de spiser hele tiden.
Jeg trodde det var ille når de hang i pattene for to uker siden, men det var bare skjønt. Nå har småtrollene fått kvasse tenner som de river og sliter med. De stakkars brystene mine er nesten blodige og revet i stykker etter mating. Dette er ikke vanlig hundeskikk vel?

Det er forresten ikke noe stort problem da jeg er en tøff Ridgebackmamma. Dette har vi funnet oss i gjennom generasjoner. Jeg bare legger meg ned og later som ingen ting, smerter er noe som hundemødre har lært seg å takle.

Tror ikke to-fot-mammaene er så flink. Det er sikkert.
Der har jeg sett at det ikke er mange igjen etter en stund. Iallefall har matmor kun en igjen her i huset etter sine tre kull.

Det er forresten skjedd litt med losjiet mitt. Jeg er kastet ut av soverommet. Sammen med gjengen min. Tror du ikke at hele bråkekassen er flyttet inn i stuen?  Det er jo egentlig ganske flott, for da får jeg være sammen med familien hele dagen uten å måtte fly frem og tilbake hele tiden.

Jeg tror matmor gjerne ville sove litt igjen. Matfar snorker uansett bråk han!
Eller kanskje det ble for mye prompelukt....de påstår at jeg gasser litt mye for tiden. (Er det så rart da når jeg må plukke opp etter ungene mine, jeg har jo ikke akkurat fingre å plukke opp med!)
Men jeg slipper å være alene med galskapen om natten likevel, for den to-beinte storesøsteren min passer godt på oss alle sammen. Hver eneste natt i ukedagene. Hun har tatt ferie for å være med oss! Hun er snill hun!

Kidsa har fått øynene opp for lek og moro. Kult! Og ikke nok med det, de har også FÅTT ØYNENE OPP, bokstavelig talt.. Hørsel har de også fått, selv om de ikke hører det spøtt av det jeg sier. Matmor sier det er typisk for unger, så da er det sikkert det.
De leker og herjer rundt i kassen, mellom mating og soving.



Der er jeg heldig som har mamma Troja til hjelp.
Hun elsker å leke og kose med de små englene mine!
Så når jeg er ferdig med matingen, kommer hun oppi valpekassen og rydder opp etter dem før hun leker litt med dem til de blir slitne og sovner.

Da får jeg litt fortjent Cala-tid og kan slappe trygt av utenfor kassen, mens bestemoren har full kontroll på de små.
Jeg syns det er en helt grei arbeidsfordeling! Og det tror jeg bestemor Troja gjør også siden hun fortsetter å hoppe inn i valpekassen hele tiden. Matmor må faktisk gi henne beskjed om gå utav innimellom sånn at valpene får sove i fred.
Da blir Troja litt fornærmet, og går utav mens hun sender matmor et blikk som sier; " Jeg skulle bare oppdra dem litt, og du er en dust".

Stort sett har vi det bra, men dagene flyr forbi uten at vi får gjort så mye fornuftig hverken de to-beinte eller jeg. Vi er for det meste oppi eller rundt valpekassen og nyter de små vidunderne mine.
Og det skal jeg gjøre nå, så dere får ha det så bra så lenge.

Vraff fra supermamma Cala!