Jeg er blitt MAMMA!!!

Vet dere hva???
Jeg er blitt mamma! Til seks søte små valper!

Jeg må si unnskyld til både vet'n og mor og far.
De hadde rett i alt maset om hjerter og hoder osv...
Men helt ærlig talt så syns jeg de kunne ha forklart hva de snakket om!
Så det blir bare et lite "unnskyld"...
Fødselen gikk som en lek, sier mor...hun kunne jo prøvd å føde 5 stk på under 3 timer, så tror jeg "pipa" hadde fått en annen låt, ja!

Alle sier at det er mine og Leon sine valper,
men jeg kan ikke se at han er her og hjelper til med mating, vasking og
alt annet som følger med sånne små!
Jeg må jo gjøre ALT alene! Typisk mannfolk!

Jeg har skjønt såpass at dette er resultatet av all "hanky panky" leken,
så jeg tror ikke at jeg skal la meg lure til å leke den leken på en stund, nei.

Men jeg må jo si at det følger litt goder med det å bli mamma; Jeg får maten servert på sengen, (og hvis jeg later som om jeg ikke vil ha den får jeg folkene mine til og med til å håndmate meg!), og jeg får masse oppmerksomhet og kos.
Det eneste jeg har å klage litt på er at mor hele tiden tar frem det der dumme fotoapparatet og knipser i hytt og pine!
Det er altså ikke alle posisjoner og situasjoner man vil bli tatt bilde av, altså!
Dessuten har jeg fremdeles ikke fått igjen min slanke linje...

Men i alle fall: Jeg har blitt mamma til verdens skjønneste små valper, så nå vet dere det!


Slafs fra Kela!

Valpene ble født 20.04.2010. Fem tisper og en hannhund

På 'an igjen...

Vet dere hva jeg måtte finne meg i denne gangen, folkens????

Joda, i går var jeg klar for en liten tur i skogen med mor, men jeg skjønte fort at det var noe muffens på gang når hun atter en gang svingte feil vei i Davangerkrysset....

Og denne gangen var hun lur nok til å hente forsterkninger på veien; Far!
Så når vi kom til vet'n var det bare å la dem føre meg inn i "løvens hule".

Denne gangen var det enda et nytt rom jeg skulle inn på og her var det kaldt både i rommet og på bordet jeg ble lagt på.
Tenk, ikke et teppe å ligge på en gang!
Jeg måtte ligge helt i ro på siden mens far og vet'n holdt meg fast.
Så tok de en maskin med noe lys over magen min og lagde en lyd, og så forsvant vet'n litt mens mor overtok holdingen og plutselig ble jeg løftet ned igjen....

Hva gir dere meg???
Hva i alle dager skulle det der være godt for?
Jeg skjønner meg virkelig ikke på de derre folkene mine for tiden, altså.

Når jeg var vel nede på gulvet igjen, tok far meg rett ut i bilen og så forsvant han inn igjen til mor og vet'n. Takk og lov at jeg fikk være i fred i bilen litt...
Mor og far var sååå happy når de kom ut igjen etter en liten stund, og sa masse pent til meg om hvor flink og flott jeg er og sånt, (alt de sa er jo en selvfølge, men for all del...la dem holde på hvis det gjør dem glade, jeg kan ta litt ros jeg)

Men tilbake til saken; de snakket noe om at jeg hadde minst 6 hoder og ryggrader i magen, men nå må jeg virkelig protestere!!!

Jeg har ikke spist sååå mye i det siste, og jeg vet at jeg i hvertfall ikke har spist noe med hode og ryggrad!!! Tror de jeg er altetende eller...???

Nå syns jeg at den der vet'n må slutte å innbille mor og far slike ting!!!
Jeg er en snill og fredelig RR tispe med veldig stor tålmodighet for mine omgivelser, men nå er det virkelig nok!!

Det er veldig dårlig gjort å spre slike rykter om meg, så til alle dere som leser dette;
Jeg har ALDRI spist hjerter, hoder eller ryggrader slik disse tobeinte prøver å innbille meg og dere!


Slafs fra en virkelig fornærmet Kela

Ny seng!!

Nå tar det seg endelig opp her i huset!

Jeg tror det hjelper å klage litt på forholdene for en stakkars firbeint, for etter at jeg skrev om lenestolen min som var blitt så høy å komme opp i og trang å ligge i, har far bygget ny, stooor, varm seng til meg!

De har til og med plassert den inne på soverommet ved siden av sengen til mor og far, (som jeg aldri får lov å ligge i merkelig nok, hmf).
Sengen min er myk og deilig med et godt, varmt teppe i bunnen og dynen min oppi.... mmm herlig.
Og den er så stor at jeg kan strekke meg helt ut i alle retninger, så far har virkelig gjort seg flid med å lage den til meg.

Maten derimot er fremdeles i smuleform, og jeg liker den fremdeles ikke noe særlig.
Den gir meg ikke noe å tygge på og setter seg liksom fast mellom tennene, men jeg får ta en kamp om gangen.
Akkurat nå nyter jeg den nye sengen, hvor det er god plass til den store magen min.

Og så gleder jeg meg til å se hva det neste de skjønner at jeg trenger blir, for det kan vel ikke stoppe med bare en seng.???


Slafs fra Kela

SULTESTREIK!

Skal si disse tobeinte rare vesnene er svært ustabile. For to uker siden fikk jeg ikke tilstrekkelig med mat(det har jeg forresten aldri fått), mens nå forer de meg med noe som ser ut som bitte små smuler..... MEN i hvilke mengder :-) Far begynner dagen med en stor skål smuler, og mor sørger for at jeg ikke går lenge sulten (hehe).
Ca 3 høneblunder senere gir hun meg nok en porsjon, og den er dobbel så stor som den far lurer i meg (som om....).
Men det stopper ikke her (tror folka prøver å fete meg opp litt..... er blitt litt trinn), for tror du ikke ungene smuleforer meg nok en gang!!!!!Etter flere do-besøk, mye magagass og noen høneblunder senere;
Ikke like mye som mor riktignok, men de har fått teken. Jeg føler at jeg er litt oppblåst.
Jeg har ikke like lett å vaske meg lenger, tror tungen har krympet.......
Det skjer mye rart her for tiden.

Turene f.eks. De er blitt korte de. Det plager meg egentlig ikke, for hvis de hadde vært lengre, kunne jeg kanskje gått glipp av en foring.... Og det tror jeg kroppen ikke hadde tålt, for jeg er jo kjempesliten etter bare en liten tur.

Dette nye foret er sikkert ikke bra for meg.
En annen ting er at mor og far hele tiden stryker meg på magen....Jeg vet jo at jeg ikke er like tynn lengre, men jeg får jo endelig nok mat!!!
Noe annet er det at de har begynt å slå et tau stykke rundt magen min hver uke (hæ?), det er jo bare tull, ikke er det gøy heller, ingen smak på det....
Lenestolen min har både vokst og krympet; Den er blitt veldig trang å ligge i....og så er den sikkert dobbelt så høy å stige opp i.....
Men søvnen er god.

Som sagt stoler jeg ikke helt på dette nye foret, så i morges streiket jeg!!
Jepp, en ekte sultestreik. Far fylte smulene i skålen min, som vanlig altså, og jeg demonstrerte TYDELIG at maten ikke var godkjent av meg. Jeg drakk bare litt vann og spankulerte med stor verdighet inn på teppet mitt.
Fars hjerte hoppet tydelig over en takt eller to, så da syntes jeg streik fikk være streik, og spiste straks maten med stor lyst.
Kommer ikke til å gjøre det igjen. Tenk om maten hadde forsvunnet imens streiken pågikk (død og pine......).
Nei, det er ikke lett å bo her lenger, for mor og far lufter ut hele huset (bare fordi jeg "lufter"litt av og til) slik at jeg NESTEN fryser.

Jaja, jeg får vel holde ut med disse
tullballene en stund til.

Vroff fra KELA