Nå tar det seg endelig opp her i huset!
Jeg tror det hjelper å klage litt på forholdene for en stakkars firbeint, for etter at jeg skrev om lenestolen min som var blitt så høy å komme opp i og trang å ligge i, har far bygget ny, stooor, varm seng til meg!
De har til og med plassert den inne på soverommet ved siden av sengen til mor og far, (som jeg aldri får lov å ligge i merkelig nok, hmf).
Sengen min er myk og deilig med et godt, varmt teppe i bunnen og dynen min oppi.... mmm herlig.
Og den er så stor at jeg kan strekke meg helt ut i alle retninger, så far har virkelig gjort seg flid med å lage den til meg.
Maten derimot er fremdeles i smuleform, og jeg liker den fremdeles ikke noe særlig.
Den gir meg ikke noe å tygge på og setter seg liksom fast mellom tennene, men jeg får ta en kamp om gangen.
Akkurat nå nyter jeg den nye sengen, hvor det er god plass til den store magen min.
Og så gleder jeg meg til å se hva det neste de skjønner at jeg trenger blir, for det kan vel ikke stoppe med bare en seng.???
Slafs fra Kela
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar