Helg igjen!

Så var det lørdag og huset er fullt av tobeinte som henger over valpekassen igjen. Lurer på om det er sånn det skal bli fremover...?
Jeg syns egentlig at det er ganske greit, for da får jeg muligheten til å slappe godt av mens de tobeinte underholder krapylene mine. Jeg får jo litt ekstra kos jeg også altså.

Holde "hånden" til mamma

Og så fikk jeg gave av noen av de tobeinte når de kom, så det er bare vinn vinn med besøk!

Og alle som kommer innom syns at valpene mine er verdens vakreste. Og det er de jo! Alle 11!

Kooser seg på mammas rygg

De har begynt å utforske omgivelsene mer nå og velter ut av valpekassen titt og ofte, så mor og far har måttet legge til en "etasje" på inngangen til valpeinnhegningen.

Valpene har faktisk begynt å spise annen mat enn bare meg, og det er bra, for de har nesten spist meg opp, sier mor og far.
Det ville jo være litt dumt å spise opp sin egen mor...hvem skal da passe på dem???
Så derfor fant mor og far ut at det var på tide de bidro litt de også. Så nå får de en brunaktig gugge et par ganger for dagen, og den går ned på høykant. Men de griser noe inn i granskauen, så jeg får en himla jobb med å vaske opp etter dem hver gang de har spist! Aldri slutt på en mors arbeidsdag....

Sliten 11-valps mor 

Sukk og slafs fra en sliten mamma Troja

På flytteføtter

Vrarff, alle sammen.
Her er jeg igjen, sliten og happy.

Det er slitsomt å være 11-valpsmamma

Sliten fordi disse elleve små trollete kloningene av Kiiro og meg selv ikke har vett til å sove og hvile i min døgnrytme. Det er faktisk litt slitsomt kan jeg fortelle dere.

Det er sikkert bare jeg i hele verden som har det slik:

Isolert fra venner, ingen fjellturer, ungeskrik fra morgen til kveld, vasking på små stumper, stadige søvnavbrudd der små firfotinger vil ha mat og stell. Pupper som vokser og er ømme, takk og lov for at disse kidsa ikke har tenner.
Grrr, tro om det er andre der ute i samme situasjon.... neppe.

Tror det er Kiiro sine linjer som har sørget for tannmangelen, men jeg kan ikke huske at HAN manglet tenner, kjekk som han var.

Vakre Kiiro, pappaen til valpene

Lurer på om han snart kommer og hjelper til med disse småttisene......Det er jo litt mye mas med å være alenemor til elleve skrikerunger.









Mye mas ja, det tror jeg matmor og matfar synes det er også. Jeg er faktisk kastet ut av soverommet deres nå! Som om jeg ikke er en god mamma og trøster barna mine når de bråker litt om natten!!! Heldigvis har jeg bare blitt flyttet inn i stuen, og de elleve røverene fikk være med på lasset selvfølgelig, for søvnen min fikk jeg ikke ha i fred her heller!!

Far bygger større valpekasse

Virkelig?!? Må jeg bo her nå?

I går var det ikke mye fred å få i stuen.
Jeg tror to-beintene hadde fest eller noe, for det var plutselig folk overalt inne i stuen. Men det stopper ikke der, for de koste masse med meg alle sammen, for så å låne de småhalete-ridgebackene opp i fangene sine en etter en. Egentlig var det helt greit å få litt pause fra krapylene, så jeg lå for det meste i ro på den gamle plassen min under trappen.

På flyttefot fra soverom til stue

Selv om jeg stoler på to-fotingene her i huset, var jeg innom og hadde opptelling jevnlig.
Ingen av de besøkende hadde noen interesse av å ta med seg barna mine heldigvis, så alle var på plass igjen om kvelden.

Det var forresten litt pussig at ikke Ayla, Mira og Akeela ikke var her siden Mona, Reidar og Helga var her. Jaja, de kommer vel på visitt en annen gang da. Det hadde vært godt å få litt støtte av søsknene mine altså, jeg trenger å snakke med noen andre voksne...ikke bare babyspråk.


Happy, glemte jeg nesten å forklare til dere! Jeg er kjempeglad for at matmor har endret oppførsel til meg etter fødselen var unnagjort :-)

Pipepinne

Jeg har ikke sett (eller hørt) noe til den pipende pinnen hun pleide å stikke opp under halen min!!!




Slafs fra slitne og glade Dronning Troja

Liten tass på oppdagelsesferd

Han trenger nok litt hjelp av mammaen enda

Store nyheter, folkens!

Litt størrelsesforskjell på mor og barn 

Nå er det noen dager siden jeg har skrevet noe innpå her, og jeg vet dere har savnet mine betraktninger på verden men jeg har vært så opptatt de siste dagene.
Grunnen til at jeg ikke har skrevet noe er at jeg er blitt MAMMMA!

Jeg skal ta det fra begynnelsen.
Torsdag 5. mai følte jeg meg litt rar i kroppen og mor var ivrig med den der pipete pinnen som hun puttet inn bak støtt og stadig. (Skulle ikke tro hun hadde fått klar melding om at det ikke var greit å dytte den inn i rumpen min til alle døgnets tider!)

Hele dagen gikk mor og far og ventet på noe, men det brydde ikke jeg meg noe særlig om for jeg hadde mer enn nok med å finne ut hva som foregikk inni kroppen min.
Seint på kvelden begynte jeg å få noen krampelignende greier i magen og jeg regnet med at det var den der "svenskeparasitten" som endelig var på vei ut. Puh, det var på tide, den var begynt å bli veldig tung å bære på.

Mor skjønte heldigvis at jeg ikke var i form så hun var med meg hele tiden. Hun strøk på meg og passet på at jeg hadde det så bra som mulig. Hun kokte suppe til meg som jeg fikk servert i den nye sengen min.
Hun fulgte meg til og med ut i hagen hver gang jeg skulle på do! Jeg tenkte det var fordi hun skulle fange parasitten hvis den skulle komme ut mens jeg var ute.

Dette foregikk halve natten uten at noe skjedde, men når kl var 05:08 kom det plutselig noe ut bak og jeg ble så overrasket at jeg ga fra meg et lite hyl!

Mor løftet det frem til meg så jeg fikk se hva det var og gjett hva? Det var en valp! En bitteliten, nydelig liten sak som jeg bare måtte vaske med en gang!
Og da gikk det opp for meg at disse tobeinte faktisk har litt peiling av og til og at magen min var full av valper og ikke noe parasitt! Men litt svensk er de i hvertfall, så litt rett hadde jeg også. (Jeg lurer på om noen har fortalt Kiiro at han er blitt pappa?)
Når den første valpen var kommet ut gikk det bare noen minutter før valp nummer to kom og jeg fikk en ny liten skatt å vaske...og sånn gikk det til jeg 5 timer senere hadde 11 små nydelige valper liggende å die.

Det var veldig godt at jeg hadde mor og Tonje-Elin (og en liten stund far) med meg hele tiden, for det var mye å holde styr på.
Valpene kom jo ut bak og jeg måtte jo få dem fram så jeg kunne vaske dem, men det er ikke lett å få til når jeg måtte ligge noenlunde i ro fordi jeg hadde valper som skulle mates samtidig. Bare prøv selv dere!
Da var det godt å ha de tobeinte som hjalp meg sånn at jeg slapp å bevege meg så mye.
Så jeg kunne ligge i ro og bare få "servert" valp etter valp som skulle vaskes før mor og Tonje-Elin hjalp dem til å finne en pupp så de kunne spise! Jaggu godt jeg har mange pupper!

Hjertevenner

Siden har både dag og natt gått med til å mate og vaske de små. Det er så vidt jeg får tid til å spise litt selv, for ikke å snakke om tid til å gå på do!!
Maten blir selvsagt servert på sengen (eller valpekassen som jeg nå har skjønt det heter), men jeg må fremdeles ut for å gå på do,og da må jeg jo gå fra de små i flere minutter...hmm, ikke bra!

Det blir nok ganske travelt her en stund fremover, men jeg skal prøve å oppdatere dere innimellom.

Slafs fra Prinsesse Troja,
nå muligens Dronning og garantert mamma!

Sånn kan man også sove...

Phuuu. Hallaien alle sammen.

Pes, her er ikke noe som det pleier.
Lille Troja, hehe, deeet er ikke særlig sant lenger. Jeg vralter som en middels feit stuegris, og magen subber nesten ned i bakken, selv om jeg står nesten fullt oppreist!!
Livet er blitt helt annerledes etter at "svenske-parasitten" inntok kroppen min. Den lever forresten sitt eget liv der inne i magen min, jeg kjenner til stadighet at det buler og trykker på magen , selv om jeg har vært ute og bommelommet!
Puust og pes, det kan jo hende jeg er alvorlig syk. Var hos vet`n her hine dagen. Der fikk far på seg en underlig frakk. Vet`n og far tok "bilde" av magen min. (phøø, ordentlig rart bilde, kan jo ikke se den fine magen min litt engang!!)

Men de fikk visst sett det de ville. De virket veldig fornøyde over det rare fotoet, to-beintene klarte å telle ni-ti-elleve parasitter der inne. Jeezzus. Trodde det var bare én jeg.

Kanskje jeg er dødssyk, det kan jo ikke være heldig med så mange fremmedlegemer inne i kroppen på en gang!! Vraf, snakker om fremmedlegemer, mor har i det siste puttet en liten pinne opp i rumpa på meg minst to ganger om dagen. IKKE NOE KJEKT. Hvis noen kan si det til henne: DET ER IKKE GREIT, slutt å plage en stakkars syk tispe.

Noen goder er det jo å ikke være helt fit.

Følgende endringer er innvilget hos de tobeinte husvertene:
             Fri tilgang på mat (yes, det KAN jo ha en innvirkning på livvidden min?)
             Fri adgang til sjefenes soverom (har jo fått egen flott seng der!)
             Blir bare kommandert ned fra fars seng ca annenhver gang (hehe, det lønner seg å være sta)
             Magekos flere timer om dagen (og om natten hvis jeg peser litt ekstra høyt)
           
Nevnte tilgang på mat er ikke ueffen, bofff. Ikke nok med at matskålen til stadighet er halvfull, så er det nesten slutt på å gi meg tørrfor. Håper jeg har spist opp allverdens tørrmat, slik at jeg slipper å plages med den igjen.
Slafs, gi meg heller deilige porsjoner med menneskemat og uendelige rekker med boksemat med kjøtt og saus.

Phees, magen står på spreng og tempen faller. Kroppen stresser fælt nå. Tror noe er i gjære. Var nettopp ute på plenen en tur, og ville gjemme meg under terrassen, men matmor sa nei, hun ville ikke være med under der.
Phes, har litt kramper i magen i dag...
Sengen er veldig fristende nå, men jeg finner ikke roen helt.

Kanskje parasittene er på vei ut nå ?

Sukk og stønn fra Tjukke Troja.