Kelango: På flytteføtter

Vrarff, alle sammen.
Her er jeg igjen, sliten og happy.

Det er slitsomt å være 11-valpsmamma

Sliten fordi disse elleve små trollete kloningene av Kiiro og meg selv ikke har vett til å sove og hvile i min døgnrytme. Det er faktisk litt slitsomt kan jeg fortelle dere.

Det er sikkert bare jeg i hele verden som har det slik:

Isolert fra venner, ingen fjellturer, ungeskrik fra morgen til kveld, vasking på små stumper, stadige søvnavbrudd der små firfotinger vil ha mat og stell. Pupper som vokser og er ømme, takk og lov for at disse kidsa ikke har tenner.
Grrr, tro om det er andre der ute i samme situasjon.... neppe.

Tror det er Kiiro sine linjer som har sørget for tannmangelen, men jeg kan ikke huske at HAN manglet tenner, kjekk som han var.

Vakre Kiiro, pappaen til valpene

Lurer på om han snart kommer og hjelper til med disse småttisene......Det er jo litt mye mas med å være alenemor til elleve skrikerunger.

Mye mas ja, det tror jeg matmor og matfar synes det er også. Jeg er faktisk kastet ut av soverommet deres nå! Som om jeg ikke er en god mamma og trøster barna mine når de bråker litt om natten!!! Heldigvis har jeg bare blitt flyttet inn i stuen, og de elleve røverene fikk være med på lasset selvfølgelig, for søvnen min fikk jeg ikke ha i fred her heller!!

Far bygger større valpekasse

Virkelig?!? Må jeg bo her nå?

I går var det ikke mye fred å få i stuen.

Jeg tror to-beintene hadde fest eller noe, for det var plutselig folk overalt inne i stuen. Men det stopper ikke der, for de koste masse med meg alle sammen, for så å låne de småhalete-ridgebackene opp i fangene sine en etter en. Egentlig var det helt greit å få litt pause fra krapylene, så jeg lå for det meste i ro på den gamle plassen min under trappen.

På flyttefot fra soverom til stue

Selv om jeg stoler på to-fotingene her i huset, var jeg innom og hadde opptelling jevnlig.
Ingen av de besøkende hadde noen interesse av å ta med seg barna mine heldigvis, så alle var på plass igjen om kvelden.

Det var forresten litt pussig at ikke Ayla, Mira og Akeela ikke var her siden Mona, Reidar og Helga var her. Jaja, de kommer vel på visitt en annen gang da. Det hadde vært godt å få litt støtte av søsknene mine altså, jeg trenger å snakke med noen andre voksne...ikke bare babyspråk.

Happy, glemte jeg nesten å forklare til dere! Jeg er kjempeglad for at matmor har endret oppførsel til meg etter fødselen var unnagjort :-)