torsdag 9. januar 2020

Heisann, folkens.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noen ord.
Som 8-barnsmor blir det travle dager, men nå er nesten alle de små englene mine dratt hjem til sine nye familier.
Det er bare 2 stykker igjen som ikke har funnet noen andre som vil elske dem hele livet, så nå har jeg endelig fått tid til å skrive litt igjen.
Som dere ser blir man veldig sliten av å ha småbarn.
Sliten mamma 
Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om de 2 valpene mine som er her fremdeles.

Det er minstemann Kelangos Driving Zolo og Kelangos Driving Beautiful Carmen.
Zolo var sistemann som ble født og han bare sklei ut etter at alle de andre var født. Han var så liten at jeg nesten ikke merket at han kom ut.
Resten av kullet hadde fødselsvekt over halvkiloen, mens lille Zolo bare var 290 gram.
Men han har tatt dem godt igjen, og har vært sterk og i fin form helt fra start. Han var aldri svakere enn de andre selv om han var liten.
Nå er han fullt på størrelse med sin søster Carmen, og matcher henne godt når de lekesloss og herjer.

Zolo er en mild gutt som er lett å lede og som virkelig ønsker å gjøre det vi ber ham om. Han følger godt med når vi trener. Hvis han ikke forstår hva vi vil han skal gjøre, setter han seg ned og vi ser tydelig at han funderer på hva han skal prøve å gjøre for å få godbit eller ros.
Nydelige Zolo-gutten
Carmen er en tøffere type som er mer selvstendig, og finner gjerne sine egne veier, ofte helt uavhengig av hvor vi går eller ønsker at hun skal gå.
Hun er en tydelig ledertype, og krever nok en familie som har erfaring med rasen når hun skal flytte hjemmefra.
Carmen er svært trygg på seg selv, nysgjerrig og åpen for utfordringer.
Både mor og far mener hun er svært vakker og hun har nok krøpet litt ekstra dypt inn i hjerteroten hos dem.  Det har nok Zolo også, når jeg tenker meg om. Så de sliter veldig med tanken på at de skal flytte langt vekk, og vil nok helst ha dem i nærheten her.

Vakre Carmen

Jeg er fornøyd bare de kommer til gode, snille familier som vil elske dem hele livet uansett om de er rampete eller snille!
Det er jo en kjensgjerning at RRer er sære og har mye personlighet!
Mor og far sier stadig at for å bli eid av en RR må man ha mye humor og evnen til å "svelge kameler". Og ikke minst tålmodighet!
Enn så lenge koser jeg meg med dem og prøver så godt jeg kan å oppdra dem slik at de blir gode representanter for rasen.

Slafs fra mamma Cala.