SULTESTREIK!

Skal si disse tobeinte rare vesnene er svært ustabile. For to uker siden fikk jeg ikke tilstrekkelig med mat(det har jeg forresten aldri fått), mens nå forer de meg med noe som ser ut som bitte små smuler..... MEN i hvilke mengder :-) Far begynner dagen med en stor skål smuler, og mor sørger for at jeg ikke går lenge sulten (hehe).
Ca 3 høneblunder senere gir hun meg nok en porsjon, og den er dobbel så stor som den far lurer i meg (som om....).
Men det stopper ikke her (tror folka prøver å fete meg opp litt..... er blitt litt trinn), for tror du ikke ungene smuleforer meg nok en gang!!!!!Etter flere do-besøk, mye magagass og noen høneblunder senere;
Ikke like mye som mor riktignok, men de har fått teken. Jeg føler at jeg er litt oppblåst.
Jeg har ikke like lett å vaske meg lenger, tror tungen har krympet.......
Det skjer mye rart her for tiden.

Turene f.eks. De er blitt korte de. Det plager meg egentlig ikke, for hvis de hadde vært lengre, kunne jeg kanskje gått glipp av en foring.... Og det tror jeg kroppen ikke hadde tålt, for jeg er jo kjempesliten etter bare en liten tur.

Dette nye foret er sikkert ikke bra for meg.
En annen ting er at mor og far hele tiden stryker meg på magen....Jeg vet jo at jeg ikke er like tynn lengre, men jeg får jo endelig nok mat!!!
Noe annet er det at de har begynt å slå et tau stykke rundt magen min hver uke (hæ?), det er jo bare tull, ikke er det gøy heller, ingen smak på det....
Lenestolen min har både vokst og krympet; Den er blitt veldig trang å ligge i....og så er den sikkert dobbelt så høy å stige opp i.....
Men søvnen er god.

Som sagt stoler jeg ikke helt på dette nye foret, så i morges streiket jeg!!
Jepp, en ekte sultestreik. Far fylte smulene i skålen min, som vanlig altså, og jeg demonstrerte TYDELIG at maten ikke var godkjent av meg. Jeg drakk bare litt vann og spankulerte med stor verdighet inn på teppet mitt.
Fars hjerte hoppet tydelig over en takt eller to, så da syntes jeg streik fikk være streik, og spiste straks maten med stor lyst.
Kommer ikke til å gjøre det igjen. Tenk om maten hadde forsvunnet imens streiken pågikk (død og pine......).
Nei, det er ikke lett å bo her lenger, for mor og far lufter ut hele huset (bare fordi jeg "lufter"litt av og til) slik at jeg NESTEN fryser.

Jaja, jeg får vel holde ut med disse
tullballene en stund til.

Vroff fra KELA