Skal jeg ALDRI få mat eller???

Disse tobeinte som er rundt meg blir bare rarere og rarere...

Først og fremst tror jeg at både mor og far har mistet hukommelsen, de glemte nemlig både middagen min i går og frokosten min i dag tidlig!!! At det går an!

Men nå skal jeg fortelle hva jeg har måttet tåle i dag.
Som sagt glemte far å gi meg frokost i morges før han gikk på jobb, greit nok.
Men når mor så drar seg ut av køyen og vi hopper i bilen, svinger hun feil vei og kjører mot vet'en i stedet for til skogen!
Hva skal de plage meg med nå da, tenkte jeg, ikke enda en blodprøve.....

Neida, denne gangen tar de meg med inn på et annet rom der de har lagt et mykt og varmt teppe oppå undersøkelsesbordet.

Akkurat som om de kan lure meg med det, HA!

Og så får jeg ikke engang gå oppå bordet selv, neida, her blir man løftet opp og snudd på rygg!!!
Som om jeg legger meg på rygg for hvem som helst og hvor som helst, hmf!
Og i tillegg så tar de en kald og klissete gugge på magen min, som de smører utover med en merkelig beinlignende leke med tau i enden!

Så setter de seg til å se på TV mens de drar leken fram og tilbake over magen min!!
Hørt på maken, og sånn må jeg ligge mens de hoier og jubler og peker på TV-skjermen!

Mor fikk tårer i øynene, så jeg måtte vaske fjeset hennes også mens jeg lå der og sprikte med labbene. Alt hva jeg må ta ansvar for.....

Så er de plutselig ferdige, og tørker bort guggen og gjemmer tauleken uten at jeg har fått lekt med den engang.
Hva skulle alt dette styret være godt for, lurer nå jeg på???

Vel, mor og vet'n er kjempelykkelig og jeg fikk endelig noe å spise når vi kom ut av det rommet, så jeg får vel være fornøyd.
Men som sagt, disse tobeinte som er rundt meg blir rarere og rarere...

Ps: Vet'n sa at de kunne se 4 små hjerter inni magen min, men jeg har jo ikke spist noen hjerter!! (Vet'n er også sprø; jeg har jo knapt nok fått mat i det siste!)

Kela

Pps: De har endelig husket å gi meg mat nå, får bare håpe de klarer å huske det heretter!!