Trojas tur...

Nå har jeg klart meg i flere måneder uten mamma Kela, og mor og far mener at jeg har vokst mye på denne tiden.
Jeg forsto ikke helt hva de mente, for jeg hadde da ikke vokst noe siden mamma Kela forlot oss...

Troja, dag 54

Men nå har jeg plutselig vokst noe voldsomt!

Dag 54

Det er tungt å bevege seg, turene er blitt tyngre, (tror vi bare går i oppoverbakker for tiden),og å finne en god liggestilling er nesten umulig!      













Jeg har en mistanke om at all denne nye tyngden har en sammenheng med en tur far og jeg tok til Sverige for en stund siden, for jeg har følt at det har vært noe som har foregått inni magen min siden da.

Vi dro på besøk til en kjempeflott hannhund som heter Kiiro, (Sabaku Inus Chikako of Sheriff). Vi fant tonen og ble venner med en gang vi traff hverandre, og matmoren hans var en kjempesnill dame som heter Pernilla. Far og jeg fikk vårt eget hus som vi kunne bo i mens vi var der, og jeg fikk til og med min egen seng som jeg kunne sove i så mye jeg ville!




Kiiro og jeg likte hverandre så godt at vi helst ville leke litt for oss selv i fred og ro, men det fikk vi ikke lov til.

To glade hunder!

Pernilla og far fulgte etter oss hele tiden, og det var egentlig greit for vi trengte litt hjelp et par ganger når leken gikk litt over styr og vi ble hengende fast i hverandre. Det tok ganske lang tid før vi "løsnet" igjen, og da var det godt å få litt støtte av Pernilla og far.
Vi fikk til og med teppe på oss den ene gangen vi ble hengende fast, for da var det tidlig på morgenen og det var kjempekaldt å stå helt i ro i nesten en halvtime.

Kanskje jeg fikk en parasitt eller noe når jeg var i "utlandet"?? Det er aldri godt å vite, og vi var jo innom veterinæren for å gi meg en eller annen kur før vi dro hjem igjen. Kanskje den ikke virket likevel?
De siste ukene har det nemlig vært masse bevegelse inni magen min som absolutt ikke er under min kontroll!! Det vises til og med utenpå!

Vel uansett så er det litt koselig også med denne nye, ekstra tyngden for jeg har fått ny, flott seng inne på rommet til mor og far. Far har laget den bare til meg!

Valpekassen, eller Trojas nye seng?

Og så får jeg masse kos på magen, alle vil kose og klappe på meg og jeg nyter det. Jeg elsker å bli kost med, og nå kan jeg bare se på noen så kommer de og koser med meg!



De tobeinte har også forstått at de ikke trenger å begrense tilgangen min til mat, så nå er det alltid mat i skålen min. Jeg kan spise akkurat så mye jeg vil! Og i tillegg får jeg masse godsaker som jeg vanligvis ikke får, så livet er ganske bra for tiden!



Familien min snakker masse om at jeg skal bli mamma, men jeg kan jo ikke bli mamma...det var jo Kela som var mamma.
Men, altså de påstår likevel at jeg skal bli mamma og at det ikke er så lenge til. Og at det altså er valper som er grunnen til alt styret rundt meg og i magen min. Vi får nå se, akkurat nå nyter jeg all kosen, maten og den nye sengen min :-)

Vakre Troja, dag 48