Vet dere hva?!?
Tror dere ikke at disse tobeinte klarte å lure meg i helgen?
Jeg fortalte jo at de vil at jeg skal ha et kull til med valper, og det har jeg jo forsåvidt sagt meg enig i. Det kan jo bli kos med sånne småttiser igjen...
Og jeg har jo derfor hatt tålmodighet med alle disse turene til vet'n med stikkingen og letingen etter det progesteron-greiene i beina mine. Men det tålte jeg jo bare fordi jeg visste at jeg skulle få leke litt med en hannhund når de hadde funnet progesteronet.
Så når far, faren til "mini-Max" og jeg satt oss i bilen på lørdag morgen og kjørte kjempelangt og lenge, tenkte jeg at: "Nå skal jeg endelig få leke hanky-panky-leken med Leon igjen"
(For alle dere som ikke vet det, så er Mini-Max "adoptivsønnen" min, selv om han er en irriterende liten Wheaten Terrier. Han har i alle fall respekt for meg.)
Men tror du ikke at vi kjørte en hel annen vei da?
Først dro vi til Trysil, der vi var på sommerferie i fjor.
Kjempefin plass, men så utrolig kaldt! Jeg lurte alvorlig på om far hadde mistet retningssansen og fornuften...
I alle fall når han mente at vi skulle være ute i snøen i evigheter. Jeg fortalte ham klart og tydelig hva jeg mente om grilling i gapahuk i 100 grader minus! Minst!
Jeg hadde ikke tenkt å fryse stumpen av meg for å få en liten pølsebit!
Uansett hvor glad jeg er i mat, så fins det grenser. Mat kan nytes like godt innendørs foran peisen. Basta!
Jeg tror far skjønte tegningen, for jeg fikk en helt egen menneskeseng med teppene mine i om natten som plaster på såret.
Deilig å kunne ligge mykt og godt, og ha plass til å strekke seg helt ut...men jeg må innrømme at jeg lurte på hvorfor vi hadde reist så langt. Det var jo ingen hannhunder i Trysil.
Om søndagen dro vi videre til Oslo.
Og der var det jo heller ingen Leon eller noen andre hannhunder for den saks skyld....de eneste som var der var en hest som hadde veldig myk snute, John-Anders som jeg bodde hos når jeg ble født, og en annen mann som jeg ikke kjente.
(Det var veldig kjekt å møte John-Anders igjen, altså. Han er kul! Men han er jo ingen hannhund...)
Han andre skjønte jeg snart at var en veterinær for han begynte å undersøke meg sånn som vet'n her hjemme gjør.
Men vet'er er jo snille så jeg lot ham holde på med sitt...helt til han prøvde å putte noe sprøytegreier inni meg bak!!! Det får da være måte på hva en fin tispe skal finne seg i!
Jeg vet jo hvordan valper skal lages, og det er IKKE på den måten!
Forrige gang fikk jo mor og vet'n meg til å tro at jeg hadde spist dem, før jeg skjønte at det hadde med hanky-panky-leken å gjøre, så jeg hadde ikke tenkt å la meg lure på noen måte denne gangen.
Men denne vet'n mente at det gikk an å gjøre det på en annen måte og at ikke hannhunden trengte å være der en gang. Snakk om lureri! Tenk, ingen hannhund og ingen lek!
Men snill og grei som jeg er, lot jeg John-Anders, far og vet'n gjøre det på sin måte med lange, kalde sprøyter, så nå skal jeg liksom få valper om et par måneder. Vi får nå se....
De påstår til og med at det er med en flott hannhund som heter Shavano's Boss Quentin!
Dere kan se bilder av ham her: http://www.shavano.net/?s=photogalleryquentin.html
De tobeinte er og blir merkelige!
(Og jeg innrømmer at jeg føler meg litt lurt...alt jeg har tålt og så ingen moro.)
Vi får se hva som skjer, jeg skal holde dere oppdatert!
Verdens Beste Kela :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar