fredag 13. september 2019

Bjeff, prinsesse Cala her.



Det er egentlig ikke noe spesielt å melde. Bortsett fra at det stadig blir vanskeligere å reise seg fra liggende stilling. Det er kanskje mulig at jeg burde tenke litt på linjene igjen.

Det som er positivt med en tønnefasong, er vel at jeg ikke trenger å reise på disse hersens utstillingene. 


Det er forresten alfa-tobeinten som pleier å sovne på disse. Han er ikke så engasjert som mor. Jeg synes jo egentlig det er litt spennende når vi løper rundt i ring sammen med andre, hvis jeg skal være helt ærlig. Det vanker så mange godbiter da.





Her i kåken er det noen forandringer nå. Det ligger masse poser i gangen, som ikke har vært der før. Det lukter litt som avisen som alfaparet kikker i av og til. Det er massevis av dem. 
Lurer litt på hva de skal brukes til og hvorfor vi har fått så mange.

Skitt på med disse linjene, mat må man jo ha.
Mor ble litt sint i går, da jeg endelig klarte å rive for-sekken ut av hendene på henne. Himmelriket fløt utover hele kjøkkengulvet.
Mor ble litt av en VARG, selv om jeg hjalp å rydde (slafs) så fort jeg kunne.
Mener helt bestemt at jeg klarte å rydde minst en og en halv middag (nam) før hun utrolig nok loset meg litt bestemt ut fra kjøkkenet!
Utakknemlige tobeinte terrorister. 
For det kan de absolutt være nemlig. Fikk ikke kvelds etterpå, det glemmer jeg IKKE så fort!

 Noen ganger jager de meg ut fra stuen også. Bare fordi jeg sprer litt flatulens. Riktignok kan vi se skyen som flyter rundt i rommet en god stund.... Bagateller tenker jeg. Tofotingene har ikke min luktesans engang!!


Altså, det er ikke meningen å være ufin. Jeg har vært litt uggen og kvalm i noen dager. Faktisk helt siden alfatispe tofotingen jaget meg ut av kjøkken-himmelen. Kanskje jeg ble så skremt (jaaa, liksom) at magen er satt i en slags permanent luftestilling? Tror egenlig ikke det. 
Jeg kan sikkert skylde på valpepromp, eller?

Det er også mye bevegelse der under puppene mine. Som forresten er blitt ENORME. Hvis disse parasittene som eser ut inni meg, ikke slutter å vokse, kommer jeg til å slite brystvortene sår og øm langs gulvet.
Cala på dag 58
Hvorfor i hulebjørnens hi skal puppisene mine bli så digre?
Gamlemor Troja sier jo at iglene er ganske små når de detter ut av stumpen(!!!) min.
Det er visst meningen at de skal sutte på disse daiene mine. De må jo ha noen gigantiske kjefter. Håper ikke gapene deres er full av kvasse pigger. Da skal jeg si min hjertens mening om små plagsomme hundebarn.


Et bekymret og spakt klynk fra

Prinsesse Cala.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar