Nå heter jeg ikke bare Gala Cala lengre, nå heter jeg visst Bolla og Tjukken også! Hørt på maken! Jeg er da ikke tjukk! Jeg kan strekke meg til at jeg er i bittelitt god stand...kanskje.
 |
| Cala dag 49 |
Men kjært barn har mange navn, visstnok.
Og jeg vet at de er veldig glade i meg, for nå for tiden får jeg masse ekstra god mat og det flere ganger om dagen.
Kanskje de har forstått at jeg trenger mer mat etter at de trodde jeg hadde spist valper??
Uansett så nyter jeg det mens jeg kan, man vet jo aldri hva disse tobeinte bestemmer seg for neste gang.
For alt jeg vet kan de jo plutselig finne ut at jeg må på slanking sånn som mamma Troja må av og til.
Det har jo alltid vært hun som er den lubne av oss to, men nå mener de at jeg har tatt henne igjen.
De har jo seg selv å takke, med all den ekstra maten jeg får.
Mor syns ikke det er gøy å jogge med meg i bånd lengre, hun sier jeg "tar helt av", og at jeg er blitt så tung at hun ikke klarer å holde meg igjen da.
Gjør det noe da, hun kan jo bare slippe taket i båndet.
Jeg klarer helt fint å løpe på egenhånd!
Men da blir mor grinete og sier at vi må ha bånd på langs bilveien.
Hun er ganske streng når det passer henne...men akkurat her må visst både far, Troja og jeg bare godta det. For nå har hun lagt ned veto mot jogging og herjing på tur fremover.
Ihvertfall når vi går langs veien.
Det var bare et lite hjertesukk fra meg i dag.
Hilsen Cala, alias Tjukkebolla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar