Valpene er 1 uke gamle, og jeg er sliten!

Det har vært en tøff uke. Er dere klar over hvor mye arbeid det er med sånne småttiser??
Jeg er så sliten, altså. De skal jo ha mat til alle døgnets tider, disse små.
De henger i pattene med en gang jeg kommer oppi valpekassen, jeg får nesten ikke lagt meg ned en gang før de er der.
Og hvis jeg prøver å finne en god stilling før de får komme til, så hyler de og lager masse bråk. Kravstore små nurk.

Matmor påstår at de hverken hører eller ser noe enda, men da må de ha radar for de finner meg med en gang jeg kommer oppi valpekassen. Hver eneste gang!
Men jeg kan forstå at de er tunghørte ihvertfall med så mye lyd som de lager.
Jeg blir jo nesten døv av dem. Du kan jo kanskje tenke deg til det selv når 8 små valpiser hyler så høyt de kan samtidig!
Men når de sover er de vakre, og da får jeg en liten stunds pause for meg selv. Eller, det kommer an på om de slipper pattene eller ikke når de sovner...

Noen ganger må jeg ligge helt i ro til neste matrunde fordi de henger på puppen selv om de sover. Snakk om å sovne i matfatet!
Mor sier at jeg kan komme ut av valpekassen og spise litt selv og gå på do når de små sover, men jeg er ikke alltid enig.

I begynnelsen var det mye bedre om mor kom med maten min og lot meg spise i valpekassen mens valpene hang fast. Og det skjønte hun visst, heldigvis. For jeg fikk servert både mat og drikke stadigvekk. Men nå mener både hun og jeg at jeg trenger en liten luftetur ut av kassen iblant, så nå spiser jeg på kjøkkenet som vanlig.

Det er ikke bare at de skal ha maten inn jeg må ta meg av, jeg må til og med ordne opp når den skal ut igjen også! De klarer jo ingenting uten at jeg må hjelpe dem.
Hvis ikke jeg vasker dem, så glemmer de både å tisse og å bæsje.
Det var det ingen som fortalte meg før de kom.
Det er ikke bare bare å få 8 unger til å gå på do jevnlig, altså. Prøv det den som vil!





Og så har jeg en masete mamma/bestemor i Troja. Hun er visst superinteressert i valpene mine og prøver stadig å komme oppi valpekassen til dem. Men der går grensen min altså! Det er IKKE plass til 2 store og 8 små oppi her! Hun kan få beundre dem på avstand til jeg mener de er store nok til å bli rundsleiket av andre enn meg!

Hun kan få være mormor og de 8 ungene når de skal begynne å utforske verden utenfor valpekassen.
Jeg tror ikke det blir så lenge til, for de vokser kjempefort og er allerede dobbelt så tunge som når de ble født. De har lagt på seg hver eneste dag, alle sammen.
Men de må vel få åpnet øynene og ørene sine før de blir klare for å utforske mer enn meg og valpekassen. De er jo ikke akkurat stødige på foten enda heller. De vingler jo rundt som en full sjømann, sier matfar.
Storesøster lurer på om jeg får noe ekstra i foret mitt siden valpene mine vingler sånn.
De kan jo prøve å gå beint selv uten å høre eller se noe. Da tror jeg de også hadde vinglet litt.

Men nå er det matetid igjen, så jeg får avslutte skrivingen for denne gang.

Slafs fra 8-barnsmamma Cala