Mamma Cala faktisk!!!
For her har det jammen skjedd store ting mens far purket og sov.
Dagen i går var et slit. Jeg fikk ikke roen på meg hele dagen. Jeg følte på meg at noe stort var på gang. Magen ville ikke slutte å bråke og knipe. Jeg visste det jo egentlig helt inni meg at nå ville jeg få valper!!
Men at det ville være så vondt hadde jeg ikke peiling på. Jeg gikk og gikk hele dagen, strakk meg og gjorde alt jeg kunne for at de små skulle få litt bedre plass der inne. Det var til ingen nytte, for ut ville de.
Vondt, ja. Da den første knotten skulle ut skrek jeg så høyt jeg kunne og bet mor i skulderen. Jeg kunne jo ikke vite at hun bare skulle hjelpe min førstefødte trygt ut! Men mor var tålmodig og jeg fikk ikke kjeft i det hele tatt. Det gikk ikke bedre med den andre skulderen hennes når neste mann ville ut. Jeg beit i den også mens jeg hyylte av smerte og frustrasjon. Det er ikke moro med småttiser på vei ut av magen og mine edlere deler. Prøv det den som vil!!!!
Fikk forresten besøk av den snille naboen. Hun med prikkedyrene. Hun var innom og hjalp meg masse.
To beint søster`n min var også der. Hun var der og trøstet meg hele natten.
Far derimot var knapt innom, han tok puten sin og gikk før det ble action. Kjiiiping.
Jeg tror de var litt usikre på om kidsa faktisk ville ut. HA. Det var jo ikke plass til dem der inne lenger, så ut måtte de jo.
Mor fikk første bittet kl. ti på ett om natten og neste 20 minutter senere. Hun fortjente det jo litt også. For hva skulle vel hun rote rundt der bak for?
BTW, det var ikke nok med to smertefulle fødsler. Nehehei, her var det ikke tomt ennå. Hele natten gikk med til disse pinefulle fødslene. Hør bare her:
Etter at de to første jentene mine så nattens mulm og mørke, kom der en gutt kl 0221, en pike 0242, en herremann kl 0325, og en skjønn prinsesse kl 0356. Men da ville jeg ikke mer. Jeg trengte å hvile litt, så jeg tok neste en times pause før min siste småfrøken kom til verden kl 0453.
Da var det over. Nå var det nok.
En slitsom natt. Det ble ikke flere bitt-merker på mor. Hun hadde vel lært at det var best å holde seg unna en fødende mors snute.
Forresten var det en liten ting som jeg presset ut kl 0611 også. En kjuagutt som hadde klort seg fast der inne. Nå var det jo rikelig med plass der inne så han hadde egentlig ikke tenkt seg ut i dag. Halestussen kom nesten helt ut med rumpen godt skjult på innsiden, før han like godt krøp inn igjen. Frekkasen. Jeg ville ikke gjøre dette flere ganger, så til slutt fikk jeg presset den lille knallen ut også.
Nå var det vel over med stress og mas.
Nope.
Nå får jeg ikke fred i det hele tatt. De henger jo på puppene mine HELE tiden jo.
8 små røvere ble det til slutt.
Nå tror jeg at potene og tastene må hvile litt, de søte små må mates.
Men ikke stikk til skogs, for her er ikke historien ferdig skrevet.
There is more to come, tror jeg. Bare ikke i dag.
Hilsen en sliten mams
Cala
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar